En viktig sak.. (som selvfølgelig måtte komme når jeg skal ut å reise) Med frynsete reisenerver passer det jo ikke så bra med en vekterstreik på toppen.
Håper partene kommer til enighet,
følger spent med på meklingen og krysser fingrene!
fredag 1. juni 2012
tirsdag 29. mai 2012
Ikke lenger en uke.
Jeg ligger i senga. Klokka viser alt for mye
Øynene blir tyngre og tyngre i takt med intens snorking fra han vedsiden av
Med ett kjenner jeg det, jeg hiver etter pusten.
Det kiler i magen i det beina letter fra bakken
Jeg blir kvalm, urolig, innestengt. Alt på en gang.
Panikken brer seg
Jeg prøver å puste
inn ut... inn ut..
Rolig
Jeg har reist med fly mange ganger før. Å ja da, med familien spredd utover vårt langstrakte land er det ikke bare bare å hive seg i en bil.
Det gikk helt fint også. Men for to år siden. Da sa det stopp
Jeg husker ikke så mye fra turen på knappe 40 minutter. Jeg gråt når vi tok av og jeg gråt når vi landa.
Det er et under at hånda til sidemannen ikke ramla av. Det var den som berga meg.
Klamrende, klengende
varm, kald, svett.
Som en blodtørstig flott hang jeg meg fast.
Hvem skal jeg suge meg fast på nå?
Blir jeg tvunget til å overgi meg?
Må jeg gi fra meg all kontroll?
Legge livet mitt i hendene på et annet menneske med uniform og pilotbriller.
Jeg har ingen konklusjon. Ikke nå. Ikke enda.
Det kan jo hende det går helt fint.
Bilde lånt av fine Eli som er syv hakk tøffere enn meg!
Øynene blir tyngre og tyngre i takt med intens snorking fra han vedsiden av
Med ett kjenner jeg det, jeg hiver etter pusten.
Det kiler i magen i det beina letter fra bakken
Jeg blir kvalm, urolig, innestengt. Alt på en gang.
Panikken brer seg
Jeg prøver å puste
inn ut... inn ut..
Rolig
Jeg har reist med fly mange ganger før. Å ja da, med familien spredd utover vårt langstrakte land er det ikke bare bare å hive seg i en bil.
Det gikk helt fint også. Men for to år siden. Da sa det stopp
Jeg husker ikke så mye fra turen på knappe 40 minutter. Jeg gråt når vi tok av og jeg gråt når vi landa.
Det er et under at hånda til sidemannen ikke ramla av. Det var den som berga meg.
Klamrende, klengende
varm, kald, svett.
Som en blodtørstig flott hang jeg meg fast.
Hvem skal jeg suge meg fast på nå?
Blir jeg tvunget til å overgi meg?
Må jeg gi fra meg all kontroll?
Legge livet mitt i hendene på et annet menneske med uniform og pilotbriller.
Jeg har ingen konklusjon. Ikke nå. Ikke enda.
Det kan jo hende det går helt fint.
Bilde lånt av fine Eli som er syv hakk tøffere enn meg!
fredag 11. mai 2012
Reisefeber
Om 3 små uker drar jeg hit
Ny-Ålesund, Svalbard. En av verdens nordligste bosettning.
Her var det opprinnelig kulldrift,men etter at gruvedriften ble nedlagt på begynnelsen av 60-tallet
har Ny-Ålesund vært plass for for internasjonal arktisk forskning og miljøovervåkning.
Her skal jeg kose meg en hel uke...
ja, om jeg kommer meg frem da. Fly + meg = dårlig kombinasjon
Ny-Ålesund, Svalbard. En av verdens nordligste bosettning.
Her var det opprinnelig kulldrift,men etter at gruvedriften ble nedlagt på begynnelsen av 60-tallet
har Ny-Ålesund vært plass for for internasjonal arktisk forskning og miljøovervåkning.
Her skal jeg kose meg en hel uke...
ja, om jeg kommer meg frem da. Fly + meg = dårlig kombinasjon
Abonner på:
Innlegg (Atom)